En ny epoke i livet

Jeg har tenkt og tenkt og tenkt den siste tiden... og jeg har kommet til en beslutning om å legge fallskjermhoppingen på hylla hvertfall en sesong til. Min nye tilværelse gjør at jeg har måttet tenke igjennom endel ting. Blant annet tenke på hva som er viktig for meg, og hva som er viktig nå som jeg har fått et lite vidunder å ta vare på. Jeg venter litt til før jeg tar opp fallskjermhoppingen, og begynner aktivt igjen. Jeg føler at det er det eneste riktige. Jeg kan ikke lenger bare tenke på meg selv. Jeg må tenke på det barnet vi har satt til verden. Fallskjermhopping er utrolig gøy, og det gir meg mye. Men mitt barn gir meg så mye, mye mer! Det er så mange mødre der ute som velger å realisere seg selv, og setter sitt(sine) barn til side. Jeg velger å gjøre det motsatte. Det har vært mitt valg å få barn, livets gave. Jeg sier ikke at fallskjermhoppende kvinner setter barna til side, for det gjør de ikke. Men i mange andre sammenhenger ser jeg kvinner som gjør dette. Og mitt hjerte knuser hver eneste gang jeg ser slikt.

Jeg bruker tid på meg selv, og er ute med venner. Jeg trener, tar meg en sykkeltur, en jentetur til en storby eller drar i klatreveggen og koser meg. Men jeg gleder meg hver eneste gang jeg er borte fra familien min til å se de igjen. Plutselig er det helt andre ting i hverdagen som gir meg ALT jeg trenger for å være lykkelig og komplett. Jeg elsker min nye tilværelse!

Tracking over Sevillas vakre åkere... happy memories

Jeg fant et sitat her om dagen som jeg syns sier så utrolig mye

Lev i nuet, ta vare på hverandre, gjør det du elsker og gjør alt med kjærlighet ♥

♡